Litteratur

Viggo ullmann

Viggo Ullmann ble i født i Kristiania den 21. desember 1848. Han ble en fremtredende skikkelse i Telemark, men også i Norge. Både som lærer og politiker. Han giftet seg i 1875 med sin tremenning Marie Vilhelmine Eriksen. Deres felles danske oldefar Johannes Mathias Hansteen kom til Norge i 1769. Viggo Ullmann er forøvrig oldefaren til Liv Ullmann.

Viggo Ullmann var sterkt inspirert av N.F.S. Grundtvig. Grundtvig døde samme dag som Ullmann kom til København i 1872, og han fikk dermed aldri møte mannen som av mange regnes som folkehøyskolens far (Dog uten selv å ha startet noen skole). Ullmann fikk derimot være med på å bære kisten i Grundtvig sin begravelse. Bjørnstjerne Bjørnson var en viktig inspirasjonskilde for Ullmann i perioden som student i Kristiania. Bjørnson, som i denne perioden var Grundtvigianer, ledet studentersamfundet hvor Ullmann var aktiv. Begeistringen ble etter hvert gjensidig, og Bjørnson var en av flere som mente at Ullmann etter hvert ville ta over for Johan Sverdrup som den store folkelederen. Bjørnson ble medlem av den første norske Nobelkomite i 1897, hvor Ullmann var varamedlem.

Men den som virkelig tente ilden i Ullmann var Christopher Bruun. Det var etter en serie med taler av Bruun i 1870 at han fant sitt kall i livet. Han skulle drive folkehøyskole. Bruun var prest av yrke, og var en av de første som drev folkehøyskole i Norge. Først på Sel i Gudbrandsdalen fra 1867, men i 1875 flyttet den til Vonheim i Gausdal like ved Aulestad hvor Bjørnson året før hadde kjøpt gård. Bjørnson ble flittig brukt som foredragsholder på skolen.

Som en av pionerene innen folkehøyskolebevegelsen i Norge var Viggo Ullmann med som lærer på Sagatun, Hamar, Norges første folkehøyskole. Samtidig startet han med vinterskole på Østre Moland, like øst for Arendal. Hans Grundtvigianske syn falt ikke i god jord hos alle i Nedenes (Tilsvarende Aust-Agder) hvor pietismen stod sterkt. En periode hadde han kun 3 elever og økonomien var en konstant bekymring. Dårlig økonomi skulle forøvrig følge Ullmann det meste av hans tid. Han holdt det gående fra 1873 til 1875 før skolen ble flyttet til Landvik ved Grimstad. I 1879 var det slutt. Han skriver følgende i et brev:

"Gud ved i det hele, hvad der skal blive af dette. Jeg er nedtrykt og misstemt, pint under min gjæld, som bestandig trykker mig lige stærkt, som formørker mine dage og tærer på mine kræfter. Ja, det var ikke sådan jeg engang tænkte mig det at være høiskolelærer. Bittert, bittert skuffet er jeg blevet."

Turen gikk derfor videre til Seljord og Telemarkens folkehøyskole. Den ble startet i 1880, og holdt først til på Bjørge gård. Skolen hadde i begynnelsen et omflakkende liv før den slo seg ned på Utgarden i Seljord i 1884. Det var her han i 1890 fikk bygget huset vårt, Borgen. Kjøpmann i Seljord og senere bokhandler i Kviteseid, dansken Kristian Torp Hansen, ble en viktig støttespiller og hjalp Ullmann med mye av det økonomiske.

Økonomi var ikke det eneste som Ullmann måtte stri med på midten av 1880-årene. Han kom dårlig overens med presten i Seljord, Barth. Flere ganger, blant annet julen 1885, holdt han derfor nattverd hjemme. Barth anså Ullmann for å være "Antikrists forløper" og for denne ugjerning, å selv holde nattverd, ble Viggo Ullmann stevnet for retten i 1886. Den 16. oktober 1888 blir han til slutte enstemmig frikjent av høyesterett da "forbrytelsen" ikke er nevnt i noen lov.

Politisk var det naturlig at Ullmann valgte Venstre som hadde hentet mye inspirasjon fra Grundtvig. Ullmann var med på å stifte Seljord Venstre i 1883, og fra 1886-1900 satt han på Stortinget som representant for Bratsberg Amt (Tilsvarende ca Telemark). Han var stortingspresident i perioden 1892-1900 (med noen avbrudd) og leder av Venstre i 2 perioder (1893-94 og 1898-1900). En kort periode var han ordfører i Seljord og i 1902 ble han amtmann i Bratsberg Amt. I 1904 melder Ullmann seg ut av Venstre. Han kjemper for unionsoppløsningen og skriver under et opprop for Norge som republik.

Søster Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann) var en av Norges mest fremtredende kvinnesakskvinner på slutten av 1800-tallet. Som leder av Kvindestemmeretsforeningen hadde hun hadde god støtte i sin bror Viggo. I 1892 fremmet han som den første på stortinget forslag om stemmerett for kvinner.

Noen av bøkene han skrev eller redigerte:

  • Vore evangeliers ægthed. Et tilsvar til B. Bjørnsons: "Hvorfra stammer miraklerne i det ny testamente?" (1883)
  • Foredrag over Israels historie (1884)
  • Søndagstaler paa Folkhøiskolen (1884)
  • Salmebog for Kirke, Hjem og Skole (1887)
  • Tidsskriftet "Vor Tid" (1887-1891) Sammen med Herman Anker og Wollert Konow (H)
  • Sangbog for den norske ungdomsskole (1895)
  • Haandbog i Verdenshistorien (3 bind, I-II, III og IV) (1897-1909) *
  • Skiensvasdragets regulering. En historisk fremstilling af (1908)
  • Breve fra Viggo Ullmann under et ophold i Danmark ved de danske folkehøiskoler vinteren 1872 - 1873. Utgitt av Vilhelmine Ullmann. (1916)
* Hans hovedverk. Det var planlagt et bind V som skulle omhandle tiden fra 1870 og fremover, men han rakk aldri å skrive dette ferdig.

Viggo Ullmann dør den 30. august 1910, og begraves på Vestre gravlund i Kristiania. Han levde et hardt liv, og selv når han slet som verst med politikken og ønsket seg et rolig liv skrev han følgende i et brev:

Jeg har en god ven, som heder samvittighed, og han tok mig i nakken og sagde: "Det har du ikke lov til din dovne gamp. Hvad du har lovet, skal du holde."